Arv etter testament

I et testament kan man bestemme hvordan formuen skal fordeles ved ens død. De fleste vil ha en oppfatning om hvordan denne fordelingen skal være. Dersom den som setter opp et testament verken er gift eller har barn, har vedkommende full testasjonsfrihet.

Dersom denne har ektefelle og/eller barn vil det imidlertid være begrensinger i testasjonsadgangen.

Hvem kan opprette testament?

Det er et vilkår at den som vil opprette et testament har fylt 18 år. Vedkommende må også være testasjonsfør, som betyr at denne må være ved sans og samling. Testamentariske disposisjoner blir ugyldige hvis testator, ved opprettelsen, var sinnsyk, psykisk utviklingshemmet i høy grad eller i høy grad sjelelig svekket, med mindre det er usannsynlig at sinnstilstanden hadde innvirkning på innholdet i disposisjonen, jf. arveloven § 62.

Hvilke formkrav gjelder for testament?

Et testament må opprettes skriftlig, jf. arveloven § 49.

I tillegg skal det alltid være to vitner som testator har godtatt. Vitnene skal vite at det er et testament som de skriver under på, men de behøver ikke kjenne det nærmere innholdet i testamentet.

Det er dessuten viktig at testator og de to vitnene er til stede sammen når testator signerer testamentet, og at også vitnene skriver under.

Vitnene må være fylt 18 år, og de må ikke lide av demens, være sinnslidende eller på annen måte ikke være i stand til å ivareta sin vitneoppgave, jf. arveloven § 52.

Hva skjer dersom man ikke oppretter testament?

Arveloven bestemmer hva som skal skje med en persons formue når han eller hun er død. Det finnes to rettslige grunnlag for arv i Norge, dvs. lov eller testament. Dersom det ikke er opprettet testament, fordeles avdødes formue etter arvelovens regler. Først arver livsarvingene til avdøde etter reglene i arveloven § 1. Hvis det ikke finnes slike direkte etterkommere etter avdøde, arver foreldrene og deres etterkommere, dvs. søsken mv., jf. § 2. Hvis det heller ikke finnes slike arvinger, arver besteforeldrene og deres etterkommere, men fjernere slektninger enn kusiner og fettere arver ikke, jf. § 3.

Dersom arvelateren også har ektefelle, vil ektefellen arve etter reglene i kapittel II. Samboere kan også arve hverandre, men kun hvis de har felles barn, jf. § 28 b.

Som utgangspunkt vil de arvinger som er tilgodesett i testament, gå foran de som følger etter arvegangsklassene, men det finnes visse unntak. For det første vil barn som ikke har blitt ferdig forsørget ha krav på arv som går foran testamentsarv til sikring av nødvendig livsopphold og utdanning. For det andre vil ektefellen ha krav på en minstearv på enten 4 (hvis det er livsarvinger) eller 6 ganger (hvis nærmeste arving er foreldre eller etterkommere av disse) folketrygdens grunnbeløp som en minstearv. For det tredje vil livsarvingene ha krav på pliktdelsarv selv om testamentet sier noe annet. Pliktdelsarven utgjør 2/3 av dødsboet, men ikke mer enn 1 million kroner for hver av disse.

Dersom du har spørsmål om f.eks. gyldigheten av et testament eller trenger bistand til å opprette testament, må du gjerne kontakte våre erfarne advokater.

Møt våre erfarne advokater

Vi hjelper deg med alt du måtte lure på om familie- og arverett

Familie- og arverett berører mange, og kan ofte føre til store konsekvenser for de involverte partene. Våre advokater har derfor fokus på å finne frem til løsninger som ikke oppfordrer til konflikt. Vi vektlegger tett og personlig oppfølging, og ivaretar de menneskelige hensyn som gjør seg gjeldende i slike saker. Ta kontakt med oss i dag!

Våre advokater »