Bortfall av arveavgift og skattemessige konsekvenser

De fleste har nok fått med seg at det fra januar 2014 er slutt på arveavgift. Fordi arveavgiften er fjernet vil mange ønske å benytte seg av muligheten til å gi forskudd på arv.

Det kan være fornuftig, men det er viktig å være klar over at utdeling av arv kan utløse skatteplikt, og at man kan risikere å måtte betale mer i skatt når man arver nå enn man måtte betalt i arveavgift etter de tidligere reglene. I tillegg er det viktig å være bevisst på lovreglene om hvem som har arverett – og om pliktdelsarv – dersom forskudd skal utdeles.

Konsekvenser av nye regler

Arveavgiftsloven er opphevet med virkning for gaver og utdeling av forskudd på arv som ytes 01.01.14 eller senere, og arv etter dødsfall som skjer 01.01.14 eller senere. Samtidig med fjerning av arveavgiften er det innført en innstramming i skattereglene.

Det er blitt slik at arvinger skal overta arvelaters (givers) såkalte «inngangsverdi» ved beregning av gevinstskatt ved senere salg. Gevinstskatten er 27 %. Dette betyr at man legger til grunn den verdi arvelater i sin tid kjøpte eiendommen for. Før la man til grunn markedsverdien på det tidspunkt man arvet den.

I praksis vil det si at man nå kan arve eiendom uten å betale arveavgift, men at man samtidig – dersom man senere selger eiendommen man har arvet – risikerer å måtte skatte betydelig mer. Dette kan bety økt skatt for mange, særlig ved overføring av næringsvirksomhet, sekundærbolig eller utleiebolig.

Men samtidig er det innført unntak fra dette for bolig, fritidsbolig og gårdsbruk/skogbruk som arvelater eller giver selv kunne solgt skattefritt. Hovedregelen er at bolig kan selges skattefritt når man har eid boligen i minst ett år, og har bodd i den selv ett av de to siste årene.

For fritidsbolig er det krav om eiertid i minst fem år og at den er brukt som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte årene. Hvis arvelater selv kunne solgt skattefritt, kan man altså likevel legge til grunn verdien på arvetidspunket som egen inngangsverdi ved beregningen av gevinstskatt. Selger man ikke før man selv oppfyller kravet om botid og eiertid vil man derfor nå kunne slippe å betale både arveavgift og gevinstskatt ved arv av en hytte eller en fritidsbolig.

Man bør derfor tenke seg om før man gir forskudd på arv dersom arven omfatter utleiebolig, næringsvirksomhet – eller bolig/fritidsbolig hvor arvelater ikke oppfyller vilkårene til botid- og eiertid og således ikke er fritatt for gevinstbeskatning. Utdeling av forskudd på arv kan også få andre konsekvenser som det er viktig å vurdere, for eksempel i forhold til dokumentavgift og formuesskatt.

For bolig og fritidseiendom hvor arvelater oppfyller vilkårene til eiertid og botid, er bortfall av arveavgift en fordel. Særlig har man kommet til livs de tilfellene hvor arveavgiften før ble så stor at ingen av arvingene hadde mulighet til å overta arvet eiendom fordi de måtte selge for å få råd til å betale arveavgiften.

Nærmere om arvereglene

Det kan være store fordeler ved arveplanlegging, og ved å gi forskudd på arv eller gaver mens man lever. For mange er det viktig å forebygge konflikter og diskusjoner mellom arvingene med tanke på et senere arveoppgjør. Noen ønsker kanskje å sikre god forvaltning av fast eiendom og familiebedrift, og som eldre ønsker man kanskje å slippe ansvaret for vedlikehold og drift.

En annen fordel ved å gi forskudd på arv er at man kan sette betingelser ved overdragelsen; for eksempel at ønsker man at barna – hvis det er flere søsken – skriver under på en sameieavtale for bruk og vedlikehold av familiens fritidseiendom. Slike betingelser for arv kan man ikke bestemme i testament. Det er imidlertid viktig å ha et bevisst forhold til det man utdeler i forskudd på arv. Det er lovbestemte grenser for hvem som skal arve hva. Disse lovbestemte grensene kan i en viss grad endres ved testament.

Reglene om arv er mange og kompliserte, og vi kan derfor her bare skissere hovedreglene. Hovedregelen er at det er de nærmeste slektsarvingene og ektefellen (i noen tilfelle også samboeren) som arver. Livsarvings (barns, barnebarns, oldebarns osv) og ektefelles arverett kan til en viss grad begrenses ved testament, men de har uansett en rett til minstearv- såkalt «pliktdelsarv».

Hvis du etterlater deg ektefelle og livsarving har ektefellen rett til 1/4 av alt du eier, men minimum 4 ganger «grunnbeløpet» (G). For tiden er grunnbeløpet 85 245 kroner, og det vil si at ektefellen minst skal arve 340 980 kroner. Dette er ektefellens «pliktdelsarv». Denne går foran barnas arverett. Ektefellens arverett kan ved testament kun begrenses til 4G. Det krever imidlertid at ektefellen har fått kunnskap om begrensningen før dødsfallet.

Etter at ektefellen har fått sin pliktdelsarv vil barna arve resten – dersom ikke annet er bestemt ved testament. Livsarvingene har også krav på en «pliktdelsarv». Denne pliktdelen er 2/3 av nettoformuen. Denne pliktdelen kan imidlertid i testament begrenses til 1 million kroner per barn og 200 000 kroner for fjernere livsarvinger (barnebarn osv). Dersom det ikke er livsarvinger eller andre slektsarvinger, arver ektefellen alt. Har avdøde foreldre eller søsken som er i live – arver ektefellen kun halvparten, men minimum 6G. Foreldre/søsken arver resten. Dette er det mange som ikke er klar over, og her kan man med fordel endre dette fritt ved testament.

Hvis man ikke har ektefelle eller livsarvinger går alt til slektsarvingene. Slekten arver i følgende rekkefølge: foreldre, søsken, besteforeldre, søskenbarn. Det er ingen pliktdelsarv i forhold til disse arvingene og her kan man derfor bestemme helt fritt i testament hvordan arven skal fordeles, og man kan også gi det man eier til andre enn slekten.

Ektefellen har rett til å «sitte i uskifte» etter avdøde med felles barn. Å sitte i uskifte betyr enkelt forklart at man utsetter arveoppgjøret til sin egen død. Gjenlevende ektefelle kan råde over alt etter avdøde inntil ektefellen selv dør eller gifter seg på nytt. Det er noen begrensninger, særlig knyttet til å gi bort fast eiendom. Dersom avdøde har barn fra tidligere forhold (særkullsbarn) kan gjenlevende ektefelle ikke sitte i uskifte med disse barna med mindre de samtykker. Særkullsbarn kan kreve sin arv når forelderen dør.

For samboere er det litt andre regler enn for ektefeller. Samboere har de siste årene fått en viss rett til å arve hverandre, men reglene er fortsatt slik at ektefeller har et langt bedre arverettslig vern. Dersom samboerne har felles barn, har gjenlevende samboer etter loven rett til å arve 4G. Samboere har etter loven kun rett til å sitte i uskifte med felles barn hva gjelder enkelte eiendeler; dette er felles bolig og innbo samt bil og fritidseiendom med innbo. For andre eiendeler kreves det samtykke fra barna. Samboere som ikke har felles barn har ikke rett til å sitte i uskifte.

Utvalgte tilfeller hvor vi anbefaler testament

1. Spesielt dersom man er samboer bør man vurdere å opprette testament:

  • Samboere som ikke har felles barn arver ingenting etter hverandre – dersom de ikke har skrevet testament.
  • Loven åpner for at man ved testament kan sikre samboeren sin 4G; slik at denne arven går foran all annen arv; også arv til barn man har fra før. Dette gjelder imidlertid bare for de som har vært samboere i minst 5 år. Man kan selvfølgelig også gi samboeren sin mer enn 4G ved testament, men dette forutsetter altså at livsarvingene får sin pliktdel først.
  • Spesielt viktig kan det være å sørge for å sikre samboeren sin rett til å beholde – eller bli boende i – fellesboligen.
  • Hvis man ikke etterlater seg livsarvinger kan man bestemme i testamentet at samboeren skal arve alt man etterlater seg.
  • Dersom samboere med felles barn ønsker å kunne sitte i uskifte med andre eiendeler enn det som fremgår av loven, må dette også nedtegnes i testament.

2. Testament kan være nyttig der man ikke ønsker at barna skal arve like mye:

  • Det kan være ulike årsaker til dette; et barn kan ha stor gjeld og man ønsker ikke at arven skal gå til kreditorer. Det kan også hende at kun et av barna har økonomiske forutsetninger for å beholde fritidseiendom eller har kompetanse til å drive familiebedriften videre.
  • Dersom det gis forskudd på arv kan det være lurt å samtidig lage et testament; både for å klargjøre hva som er gitt i forskudd og hvordan dette skal håndteres i forhold til den endelige arven.

3. Mer og mer vanlig blir det at man inngår ekteskap nummer to og får barnekull nummer to sammen med ny ektefelle. I disse situasjonene blir det spesielt viktig å vurdere om man bør opprette testament, og eventuelt ektepakt med særeiebestemmelser:

  • Her kan det oppstå mange ulike variasjoner av problemstillinger; avhengig av om for eksempel den ene eller begge har barn fra tidligere forhold, om man har fellesbarn, og avhengig av hva den enkelte eide fra før.
  • Ved testament er det mulig å sikre at egne verdier går til egne barn – og ikke ektefellens særkullsbarn.

Oppsummering

Et testament bør skreddersys for hvert ektepars situasjon. Tilsvarende gjelder selvfølgelig også for samboere. Som vi har sett medfører avskaffelsen av arveavgiften gunstige forhold for mange typer overføringer, blant annet der foreldre ønsker å overføre fritidseiendom til barna. Men selv om arveavgiften er borte kan dette «tas igjen» ved at andre skattemessige regler innstrammes. Man kan risikere at det etter hvert vil komme flere slike innstramminger i tillegg til de nye reglene som nå er innført om inngangsverdi. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere om man skal benytte sjansen nå til å overføre for eksempel fritidseiendom til barna sine skattefritt.

Ønsker man å planlegge arven – både ved å gi forskudd på arv og i forhold til hva som skal skje etter ens død – bør man være oppmerksom på de arvereglene som finnes slik at man ikke lager testamenter som er i strid med loven. Man kan risikere at testamentet blir kjent ugyldig, og ikke minst kan man risikere arvetvister mellom de etterlatte.

Møt våre erfarne advokater

Vi hjelper deg med alt du måtte lure på om familie- og arverett

Familie- og arverett berører mange, og kan ofte føre til store konsekvenser for de involverte partene. Våre advokater har derfor fokus på å finne frem til løsninger som ikke oppfordrer til konflikt. Vi vektlegger tett og personlig oppfølging, og ivaretar de menneskelige hensyn som gjør seg gjeldende i slike saker. Ta kontakt med oss i dag!

Våre advokater »